Slik virker en varmepumpe
Ved å utnytte naturlige krefter på en smart måte, henter varmepumper gratis energi: jordvarme, bergvarme, sjøvarme eller varme fra lufta.
Det geniale med en varmepumpe er at den utnytter den energien som finnes gratis i jord, berg, sjø eller luft, i kombinasjon med litt elektrisitet. Generelt kan vi si at for 1 kWh med tilført energi (elektrisitet), så leverer normalt en varmepumpe mellom 2 og 5 kWh med varmeenergi. Effekten avhenger av ulike forhold, som utetemperatur for de varmepumpetypene som henter energien fra uteluften.
En varmepumpe er både miljø- og klimavennlig. For det første fordi den er energieffektiv. Faktisk vil et varmepumpesystem redusere behovet for tilført energi med 40 til 80 prosent i forhold til et oppvarmingssystem som er basert på elektrisitet, gass, olje, bioenergi eller fjernvarme. Erstatter varmepumpen anlegg som har vært kjørt på fossile brensler (olje, gass eller kull) eller bioenergi, forsvinner i tillegg de lokale utslippene. For det andre fører ikke varmepumper i drift til klimagassutslipp, slik for eksempel en oljefyr gjør. Varmepumpe er også bra for lommeboka, siden du får varmet opp boligen din til en lavere strømregning enn om du for eksempel hadde hatt bare panelovner til oppvarming.
Det magiske prinsippet
Sterkt forenklet er en varmepumpe en maskin som omdanner energi som er rundt oss til kulde eller varme. Det spesielle er at maskinen klarer å avgi mer energi til oppvarming eller kjøling enn det den bruker selv. All energi som utnyttes kommer opprinnelig fra sola og energikilden kan være f.eks. luft, vann, kloakk, jord eller fjell. Varmepumper finnes i mange ulike former om det er i bygninger, industri, elbiler eller kjøleskap.
Prinsippet bak varmepumpeteknologien gjør det mulig å transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Energien som finnes ute brukes til å varme opp bygg og varmt tappevann selv om energikilden ute har lavere temperatur enn det man vil ha inne. Magi? Ja, litt.
Teknologien fungerer på samme måte som kjøleskap og frysebokser, men bruksmåten er forskjellig. Prosessen i en varmepumpe skjer gjennom et arbeidsmedium (også kalt kuldemedium) som sirkulerer i et lukket system. Systemet består av en fordamper, en kompressor med elektrisk motor, en kondensator og en strupeventil. Ved å veksle mellom gass og flytende form, kan arbeidsmediet oppta og avgi varme. Energi utenfra blir ført gjennom en fordamper som holder lavere temperatur enn energien som hentes inn. Det gjør at varmeenergien i varmekilden tas opp av arbeidsmediet, som går over i gassform. Gassen blir deretter sugd opp av en kompressor, som ved hjelp av tilført energi (elektrisitet) øker trykket og temperaturen på gassen. Gassen går videre til en kondensator som sørger for at varmen overføres til tappevann, vannbåren varme eller inneluft. Når varme avgis kondenserer gassen til væskeform som går gjennom en ekspansjonsventil slik at trykket reduseres fra kondenserings- til fordampertrykk. Arbeidsmediet er nå tilbake i gassform og prosessen kan starte om igjen.
Sertifiseringskrav
Det vanligste arbeidsmediet i dagens varmepumper er HFK-gasser og for slike anlegg stilles det krav til bruk av en f-gass godkjent bedrift og en f-gass sertifisert installatør. Kravet omfatter alle luft-til-luft-varmepumper og alle anlegg og varmepumpetyper der installatøren gjør inngrep anleggets kuldekrets. Varmepumper som benytter nye syntetiske kuldemedier og naturlige miljøvennlige kuldemedier som hydrokarboner er på vei inn i markedet. R32, CO2, ammoniakk og propan er slike arbeidsmedier.
Varmepumpe hele året
Det ligger i navnet at varmepumpen først og fremst brukes til oppvarming. Flere varmepumpetyper kan også brukes til å kjøle ned boliger når det er behov for det. Dermed er varmepumpen et svært fleksibelt instrument for å regulere innetemperaturen i en bolig.
Tlf.